Menneskets hjerte er et musikalsk instrument, det inneholder storslått musikk. Det sover hos de fleste mennesker, men den er der, den venter på det rette øyeblikk til å bli spilt, til å bli uttrykt, til å bli sunget, til å bli danset.   Og det er gjennom kjærlighet at det øyeblikket kommer.

Et menneske uten kjærlighet vil aldri vite hvilken musikk det har båret med seg i sitt hjerte, det er bare gjennom kjærlighet at den musikken begynner begynner å bli levende, aktivert, at det potensialet begynner å bli virkelig og etter det vil livet aldri bli det samme, faktisk etter det begynner livet.

Så Takk mine elskede barn, elskede Alexandra, elskede Maren og elskede Stig, det var dere som aktiverte mitt hjertets musikk.

Takk elskede Alexandra, Maren og Stig for at jeg får være mammaen deres. Min indre musikk begynte å spille da dere kom til verden, dere var årsaken til at jeg gikk fra disharmoni til harmoni, fra å være i kaos til å bli et kosmos, fra å være bare et menneske til å bli ett med Helheten, jeg ble et tre som ble dratt opp av jorden og hvor mine grener strakte seg  inn i evigheten, fordi dette er mitt virkelige liv, jeg mistet meg, men ikke  Selvet  og ble rotfestet i Helheten og en enorm glede oppstod i mitt indre.

Takk mine elskede barn, elskede Alexandra, elskede Maren og elskede Stig! fra Mammaen deres

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor kommer kjærligheten ifra?

På et dypere plan enn kjærlighet er det en ting vi ikke kan klare oss uten og det er USKYLDIGHETEN.

Uskyldighet er kjærlighetens kilde, uskyldighet er ikke naivitet, tvert imot, uskyldighet er åpenhet. Den er basert på et dyptgående spirituelt kjennskap til adskillige kritiske spørsmål.                                                                 Uskyldighet er viten om at du kan veilede barn, men aldri styre dem.         Du må være åpen for at  personen i et hvert barn er forskjellig fra deg.       Denne kjennsgjerning kan aksepteres med fred i hjertet, når du er uskyldig.

Uskyldighet er viten om at kjærlighet finnes på et dypere plan enn overfladiske begivenheter.                                                                         På   overflaten er et barns reise lunefull og vanskelig, derfor ønsker vi å beskytte våre barn mot unødvendig smerte.                                                  Men når vi befinner oss i uskyldighet erkjenner vi at det som foregår på livets overflate avleder oss fra en dypereliggende reise som et hvert menneske må gjennomføre.                                                                                                  Denne reisen handler om å utvikle vår sjel og at den skjer under Åndens oppmerksomme overvåkning.

Vi kan hjelpe våre barn med å erkjenne deres sjels fundamentale betydning; men vi er ikke ansvarlige for reisen. Den er en enestående avtale som er inngått mellom hver person og hans eller hennes Høyere Selv.     

Uskyldighet er   erkjennelsen av at ditt barn er ditt, men alikevel ikke ditt, som skerevet i PROFETEN, ditt barn kommer gjennom deg og ikke fra deg.

Alle er til syvende og sist " barn" av Ånden, vi har alle tilhørt en familie her i det relative rike, men det er en meget løs form for tilhørsforhold, vi tilhører mest oss selv, som betyr at vi tilhører vår Ånd eller Sjel eller Essens.         Når vi betrakter et barn med sann kjærlighet vil vi se denne Guddommelige gnist, og det er lett å si at ethvert barn er enestående og dyrebart, men det som gjør dette virkelig sant, er USKYLDIGHET, at man er istand til å se på et barn som en sjel, et individuelt utspring av den Guddommelige Ånd, som har påbegynt sin utviklingsreise.

Det betyr å frasi seg noen dype og sterke innpregede mønstre vedrørende det å være foreldre, vi er vant til å se på foreldre som autoritetsskikkelser – klokere – sterkere – mer erfarne og i besittelse av penger og eiendom, og derfor rett til å straffe, fastsette regler for hva som er riktig og galt, og overbevisende kunne gjøre det  med en klar fornemmelse av plikt og formål.  Men hva med en ny visjon der foreldre ikke lengere har denne autoritetsplikten og med et anerledes formål.

Du og ditt barn er begge sjeler, og dere begge har begitt dere ut på sjelens utviklingsreise, den eneste forskjellen er rollene dere har valgt.                   Alle sjeler er udødelige, de kan hverken skapes eller destrueres, men vi velger å spille noen midlertidige roller.                                                      Det beste du kan gjøre for deg selv og ditt barn, spirituelt sett, er å spille din rolle som forelder med ubetinget kjærlighet og fortelle ditt barn hvem det opprinnelig er.

Grunnen til at du påtok deg denne rollen som forelder var til syvende og sist av egeninteresse – i den beste spirituelle forstand.                                       Det er den rollen som vil oppløfte deg mer enn noen annen. Det samme gjelder ditt barn.

Som en allvitende, udødelig Ånd har ditt barn besluttet å være et svakt, sårbart barn, som er fullstendig avhengig av din hjelp, det er den rollen et barn spiller med total overbevisning og hengivenhet.   Alikevel er dere begge, hvis du for et øyeblikk legger til side rollespillet, rene sjeler, likeverdige og som En.

Uskyldighet setter deg istand til å forstå dette, spille rollen og alikevel gå ut over den.

Noen mennesker vil kanskje argumentere imot hele denne tankegangen, men jeg tror at enhver forelder har hatt øyeblikk hvor uttrykket i et barns øyne fortalte en historie om uendelig visdom, om erfaringer som rekker langt utover det spesielle øyeblikk, i tid og rom.

La uskyldigheten få strømme, la den få oppmerksomhet og la den bli integrert bevisst i deg, alt avhenger av det.

" – du er ikke et menneskelig vesen med en åndelig opplevelse, men et åndelig vesen med en menneskelig opplevelse – "                                  - Deepak Choprah

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange mennesker tror at vi er mer enn en kropp, men vi er ikke  "mer" enn en kropp, vi er ikke kroppene våre i det hele tatt. Kroppen vår er noe vi har, den er ikke noe vi er, den vi er, er grenseløs og uendelig.

Vi skal nå foreta en kort, men intens, reise inn i det esoteriske, og mens vi er på denne reisen, kan det virke som om denne samtalen fullstendig har mistet kontakten med virkeligheten. Sannheten er at den har en meget solid kontakt med virkeligheten.

De fleste religioner lærer at du er "mer enn kropp". Budskapet her er at du ikke er kroppen din i det hele tatt. Du er selve essensen av det som pustet liv inn i kroppen din. Dette er nøkkelen. Dette er kjærnen. Dette er den sentrale sannheten som alle andre sannheter som mennesker lever i nå må kretse rundt hvis vi ikke til evighet ønsker å oppleve voldens syklus og nedslakningen som har gjemsøkt planeten vår i tusener av år.

Du er ikke kroppen din, den du er, er Grenseløs og Uendelig, dette er den grunnleggende sannheten, alt annet får ny mening når denne betydningen blir klar, alt får ny mening og større kraft når dette blir forstått.

Din Sjel er individualiseringen av den Guddommelige Ånd, som er Alt som Er. Sjelen er den universelle Livsenergien, som er forkusert og lokalisert og vibrerer med en spesiel frekvens i en spesifikk tid, og i et spesifikt rom, energi som vibrerer på en så ytterst spesifikk måte er et enestående utspring av Universelt Liv. Sjelen er den du er, kroppen og sinnet er det du bruker for å oppleve hvem du er i det relatives rike.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende